Regjeringspartiene har foreløpig ingen plan om å endre fritaksmetoden. Slik virker den, og derfor er et holdingselskap nøkkelen.
I det reviderte nasjonalbudsjettet som nylig ble lagt frem, var det ingen tegn til at fritaksmetoden blir endret med det første. LO har krevd endringer av den såkalte fritaksmetoden, men regjeringen har ingen planer om å følge opp dette:
– Den modellen er viktig for at man skal unngå kjedebeskatning, og de fleste andre land har en tilsvarende regel, sier Aps skattepolitiske talsperson Frode Jacobsen til VG.
Men hva er fritaksmetoden eller fritaksmodellen som den også omtales som, og hvorfor kan et holdingselskap være nyttig?
Fritaksmetoden er en skattemessig ordning som gjør at aksjeselskaper i noen tilfeller ikke betaler skatt på utbytte de mottar fra sine aksjer de eier i et annet aksjeselskap. Dette gjelder kun for selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge, og som har betalt skatt på overskuddet sitt. Metoden skal motvirke at utbyttet blir dobbeltbeskattet, da pengene allerede har blitt beskattet en gang i selskapet som utbetaler utbyttet.
Holdingselskaper er selskaper som eier aksjer i andre selskaper, og som ofte brukes til å skape en selskapsstruktur der man har et morselskap eller holdingselskap som eier en eller flere datterselskaper. Ved å ha et holdingselskap kan man oppnå flere fordeler, blant annet:
1) Beskyttelse av aktiva: Ved å ha en selskapsstruktur med et morselskap/holdingselskap, kan man ved å plassere ulike eiendeler i ulike selskaper, beskytte eiendeler, immaterielle rettigheter eller andre aktiva fra eventuelle krav og søksmål som kan oppstå i datterselskapene. Dette fordi hvert enkelt selskap i strukturen kun er ansvarlig for de krav og søksmål som rettes mot det enkelte selskap, og på den måten kan man verne om verdiene ved å spre aktiva på ulike selskaper i konsernet.
2) Skattemessige fordeler: Ved å eie aksjer gjennom et holdingselskap kan man benytte seg av fritaksmetoden, og dermed unngå dobbeltbeskatning av utbytte, eller overskudd ved salg av aksjer. Dette er særlig praktisk dersom du har tenkt å re-investere dette utbyttet eller overskuddet. Dette kan være spesielt gunstig dersom man har flere datterselskaper som betaler utbytte.
3) Enklere selskapsstruktur: Ved å ha et holdingselskap kan man ha en enklere selskapsstruktur, spesielt om man har flere datterselskaper. Dette kan være spesielt gunstig dersom man ønsker å ha en oversiktlig og enkel organisasjon.
4) Bedre finansiell fleksibilitet: Ved å ha et holdingselskap kan man ha en bedre finansiell fleksibilitet, da man kan bruke overskuddet i datterselskapene til å investere i nye prosjekter eller selskaper, uten at midlene beskattes fullt ut.
Fritaksmetoden, som ble innført i 2006, gjør at man unngår kjedebeskatning av selskapsoverskudd. Som følge av endringer ved statsbudsjettet for 2009, ble det besluttet at 3 % av de skattefrie inntektene likevel skal beskattes som alminnelig inntekt (24 % for 2017) etter skatteloven § 2-38 (6). Dette gir en effektiv skattesats på 0,72 %.
Selv om det ikke oppstår særlig skatt ved overføring fra eksempelvis et datterselskap til et holdingselskap, må midlene beskattes på vanlig måte når pengene eventuelt tas ut som utbytte fra et holdingselskap til en personlig eier. Metoden er imidlertid gunstig ettersom man for eksempel kan reinvestere midlene i holdingselskapet, og det skattes ikke av dette før pengene tas ut på privat hånd på et senere tidspunkt.
Så tilbake til holdingselskapene igjen: Det er imidlertid viktig å merke seg at holdingselskap ikke nødvendigvis er den beste selskapsstrukturen for alle, og at det kan være en rekke faktorer som må vurderes før man tar en beslutning. Det kan være lurt å søke profesjonell hjelp fra en revisor eller advokat før man velger en selskapsstruktur.
Ta kontakt hvis du trenger hjelp til å etablere en slik selskapsstruktur, eller hvis du tenker på å omstrukturere din eksisterende selskapsstruktur.
Magnus Grape Løvdal: mgl@skraib.no / 400 69 140
Jonas Tjersland: jt@skraib.no / 913 35 102